Konsultasjonsprosedyrer - fredag 3.11.17

Innlegget ble skrevet fredag 3.11. men fikk ikke til å publisere det med bilder via mobilappen, så derfor en forsinkelse.

 

Da er vi her, i Oslo, sammen med Kommunal- og moderniseringsdepartementets samepolitiske avdeling og Sametinget. Sammen, for å høre om erfaringer med konsultasjoner mellom Staten og vårt urfolk, samene.
Det er spennende å høre om. Ikke minst hva partene faktisk er enig om. Ja for det er mange erfaringer som begge er enig om. Blant annet at konsultasjoner gir bedre resultater for den samiske befolkning.
Konsultasjoner skal gjøres i saker som berører samiske interesser som sjøsamisk fiske, veibygging i reinbeitedistrikter og samisk skoletilbud.
Hvorfor er vi her?
Fordi vi jobber i dette spenningsfeltet i vårt arbeid. Vi er med i konsultasjoner som landbruks- og matdepartementet har med blant annet Sametinget. Derfor er vi her, for å lære, gjennom å høre om erfaringene - så langt.  For å være en part i å bygge enda bedre samarbeid i et viktig arbeid.

Ansvar og medansvar - Hva betyr det?

Det er tid for realitetssjekk for hva vi kan få å rutte med i 2018: statsbudsjettet er lagt frem. Også vi skal gjøre like mye eller mer, med mindre midler. Samtidig har Landbruksdirektoratet fått beslutning om at vi skal flytte 30 arbeidsplasser fra Oslo til Steinkjer. Klart det berører oss!
Det berører oss alle - direkte og indirekte.

Allmøte
For meg er det første gang jeg er med i prosess om omlokalisering der jeg får lov å være en del av en toppledergruppe. I dag har vi hatt allmøte og mens vi satt der, så slo det plutselig inn i både magen og hodet at ja; jeg er faktisk med og trekker lasset for hvordan dette blir. Du vet: egentlig så er ikke dette nytt, du (i dette tilfelle jeg) VET jo at jeg har et ansvar, har tatt det - helt frivillig. Fornuften har visst dette helt fra jeg tok jobben som konstituert i mai, at ja jeg har ansvar for avdelinga og med ansvar for direktoratet. Men i dag slo det inn ordentlig, i kroppen! Et medansvar! for medarbeidere og også for lederkolleger.

Erkjennelse
Hva gjør dette med meg? Å ha dette ansvaret? Å ta det?
Jeg kjenner på flere ting
                        Stolthet - for å ha påtatt meg ansvaret
                        Ydmykhet - for å ha fått tilliten
                        og litt frykt - for å ha faktisk sagt ja til dette ansvaret

Også kjenner jeg meg modig og klar. Jeg tror alle følelsene er med på å gi meg forskjellig perspektiv som er gode og sunne å ha med. At det er okei å kjenne på disse forskjellige følelsene, noen ganger til hver sin tid, noen ganger i et sammensurium samtidig. Også kjenner jeg samtidig på at jeg er ikke alene! Dette er et medansvar - vi er flere sammen. Både i vår avdeling reindrift og i vår ledergruppe på avdelingsnivå og i toppledergruppa.

Medansvarlig - ja - vi er sammen om det og det er godt å kjenne på.

Deg
Hva har du ansvar for i din hverdag? og kanskje har også du noe du har medansvar for? Som er viktig for en samla levering?



Å finne balansen

Det handler om å finne en balanse - mellom jobb og fritid, slik at jeg til sammen gjør det godt på begge arenaer.

Min arbeidsgiver gir rom - rom til for eksempel å dra på lunsjkonsert - ja midt på dagen -  midt i arbeidstida. Jeg får rom til å ta fri, denne gangen for å høre min eldste sønn spille i Nordlyskatedralen.

Og ja: det ble en god stund - en fristund - en stund til å gjenopprette balanse. Både katedralen og alle som spilte der i dag var med å skape en flott opplevelse. En opplevelse av å fange et hverdagsøyeblikk, akkurat der jeg er nå.

Hvordan skaper du balanse i din hverdag?

Nordlyskatedralen - foto: meg

"D e ikke kossen du har d - d e kossen du tar d"

Høsten er alltid hektisk.
 - oppstart etter sommerferie
- samle trådene
- gjøre oss klar for årets siste leveringer
- tenke utvikling for neste år og årene fremover

Så vi har det som mange andre. Enkelte uker byr på flere utfordringer enn andre. Det er spennende og utfordrende å kjenne på de forskjellige problemstillingene som rører seg på en arbeidsplass. Vi har en arbeidsplass med mange forskjellige oppgaver. Vi skal sørge for daglig drift som klagebehandling og søknadsbehandling. Samtidig skal vi være med å levere til utvikling som for eksempel til neste års drift. Det skjer i samhandling både internt og eksternt. Det er et puslespill som skal sys sammen. Tilslutt skal vi også være med å legge føringer for hvordan vi vil ha det i fremtiden. 
Alt sammen er viktige oppgaver. Så er ressursene knappe, både tid, økonomi og mennesker. Det er et viktig puslespill å sette sammen oppgavene slik at vi når det vi skal. Samtidig er det slik at vi ikke kan prioritere alle oppgaver- noen må faktisk settes på vent.
Hvilke oppgaver skal settes på vent? Det er alltid et spørsmål med mange svar. Det er jo avhengig av hvem jeg spør.

Helheten må spille inn. Det er viktig at det er en rød tråd gjennom aktivitetene. Det meste av prioriteringer kan forsvares, når de er forankret i vår strategi og våre verdier. Vi må gjøre disse valgene godt kjent i egen organisasjon, slik at beslutningene og prioriteringene føles forståelig, selvom ikke mine oppgaver eller ønsker blir prioritert. 

Jeg tenker  ofte på om jeg søker den forståelsen når ting virker ubegripelige. Eller går jeg i min skyttergrav og venter på neste trekk. Jeg tenker ofte på hvordan jeg håndterer de situasjoner jeg havner i. Jeg kan ikke velge andres håndtering av arbeidshverdagen, jeg kan bare velge hvordan jeg skal håndtere min egen reaksjon på andres valg. Ettersom mange av reaksjonene er automatisert så krever det egen innsats for å få det til, joda jeg kjenner mange ganger på det. Likevel tenker jeg at det er en start med å øke egen bevissthet rundt mine reaksjoner på andres handlinger. 

Et ordtak jeg alltid har med meg er: 

D e ikke kossen du har d, d e kossen du tar d!

Hvordan håndterer du andres valg som du er enig og uenig i? 

God søndag ønskes deg 😊

Hverdagslykke

Av og til handler det faktisk om bare å finne det lille i hverdagen som gir den gode følelsen. Det kan være så mangt, så lite, som varme fiskekaker, en klem, et godord. 
Idag er hverdagslykke 4 Erica på tilbud på den lokale Extra'n. Selvom en ekspert ved navn  James Montie, (investeringsekspert)sier at:«Materialistiske mål er ikke en vei til vedvarende lykke. Det er massiv dokumentasjon for at mennesker, som har materialistiske mål, er mindre lykkelige en de som har immaterielle mål, som for eksempel relasjoner og personlig utvikling». Ja selvom han sier det så har jeg bestemt at i går var faktisk lykken litt lilla farge ved trappa. 

 

Hva er din hverdagslykke?

 

Hvordan kan vi føle oss mer sikre når alt er så usikkert?

 

Sikker i ei usikker tid?

Er det mulig - ja å være sikker i ei usikker tid? Som kanskje mange av dere har registrert, så er vi stadig i nyhetene pga omlokalisering. Det snakkes om at statlige arbeidsplasser skal ut av Oslo. Det høres så lett ut - ja å flytte arbeidsplasser. Det er for så vidt lett å flytte arbeidsplasser. Å flytte mennesker - som ikke er forberede på flytting, er en langt mer krevende øvelse.

 

Dette vet vi:

Pr i dag så vet vi at vi ikke vet så veldig mye. I direktoratet har vi mange flotte ledere, noen av disse initierte et møte der tema var nettopp at vi vet så lite, og det må vi snakke om ! Gode, smarte, omsorgsfulle ledere ser at det er lurt å snakke om temaet. Lurt å snakke om at vi vet lite, og at vi ikke vet når vi får vite mer. 

 

En av verdiene i Landbruksdirektoratet er Åpenhet. Hva kan det bety? For meg betyr det blant annet at vi holder møter om det vi ikke vet, spesielt når det betyr mye for mange. Tenker at det er flott at arbeidet betyr mye for mange. Og at det er flott at så mange hos oss bryr seg.

Da er det også godt å se at et slikt møte gir et solid oppmøte - selv om vi vet at vi ikke får vite noe nytt.

Så hva får vi vite?

Vi får vite at vi er sammen om uvissheten !

Det er en styrke i å stå sammen i den uvissheten - at vi snakker om den - at det er helt greit å snakke, ÅPENT om den uvissheten. Det gir felles styrke å stå sammen.

 

Som arbeidstaker er det ikke godt å være i en slik usikkerhet. Likevel kjenner jeg stolthet i å være en del av en organisasjon som takler usikkerheten med å fronte en verdi som gir energi til de andre verdiene våre, Engasjert og Pålitelig. Det er så mye lettere å holde oppe trykket, fortsette med godt engasjement og levere som vi skal, når vi vet at vi er sammen om det vi vet.

 

 

Direktør for avdeling administrasjon Åshild Egerdal forteller oss alt hun ikke vet

Verdier - hva betyr de egentlig, for meg?

 

I dagens arbeidsliv er det vanlig at bedriften/organisasjonen har verdier. Også Landbruksdirektoratet har verdier.

Pålitelig - Åpen - Engasjert

Disse verdiene skal kjennetegne vår kultur. Alle medarbeiderne i direktoratet skal etterleve verdiene i sitt arbeid og i sin kontakt med andre, både internt og eksternt.

I dag skal jeg ta et dypdykk i en av verdiene :

• Åpen

I direktoratet er vi åpen når:
- Vi er lyttende og mottakelige for innspill
- Vi er tydelige i vår kommunikasjon både internt og eksternt
- Vi deler kunnskap og kommuniserer hva vi gjør, hvorfor vi gjør det og hva vi står for


Dette er en flott verdi, som jeg ikke har noen problem med å identifisere meg med. Men hva betyr den egentlig for meg?

Hvordan praktiserer jeg verdien åpen?

I mitt lederskap så ønsker jeg å være en lyttende leder. Jeg setter av fast tid til mine nærmeste medarbeidere - tid der vi diskuterer om løst og fast. Om oppgaver, trivsel, kultur. Fast tid der vi vet at vi har mulighet til å senke skuldrene og prate. I tillegg praktiserer jeg "go-to-gemba", det er et uttrykk som viser til at jeg oppsøker plassen der ting skjer for å få førstehåndsinformasjon. Det er så enkelt (og vanskelig) som å gå rundt og snakke med folk. Ta med kaffen og sette seg ned, eller bare stoppe en stund for å høre; hvordan går det med deg?

Hvordan er jeg tydelig i min kommunikasjon? Jeg har opplevd at det er godt å ha få fokusområder å forholde seg til av gangen. Det betyr ikke at arbeidsfeltet er snevert, kanskje tvert i mot. For meg betyr det at hvis det røyner på, ja da skal vi prioritere i henhold til fokusområdene. Avdelingsmøte er en arena til formidling av forventningene. Alle er samlet, alle får samme informasjon til samme tid. Vi har avdelingsmøte ca 1 gang i måneden og jeg ønsker å bruke møtet til å gi og forhåpentligvis få tilbakemelding.
På ekstern kommunikasjon bruker vi hjemmesida vår, Reindriftsnytt og FMnett. Her har vi potensiale til å de vi samhandler med med riktig informasjon til rett tid. Fremover skal vi utvikle våre kommunikasjonsplattformer. Akkurat hvordan de blir - er vi i en planleggingstid av. Vi har gjort en del og vil fortsette fremover.

Jeg tenker også over hva som er mine personlige verdier. En jeg landet på for flere år siden er nettopp Åpen  - muligens derfor det også er enklere å snakke om den. Enkelte vil kanskje hevde at jeg praktiserer for mye åpenhet, det holder jeg åpent. Dog vil jeg helst at vi sysler med ting slik at det kan holdes åpent for våre brukere.

Så virker dette?
               Ja og nei
Vi får positive tilbakemeldinger på eks publikasjoner og dialogmøter.
Og vi ønsker å utvikle oss videre. Vil du at vi skal bli bedre? Gi meg og oss tilbakemelding om det - gjerne med ditt forslag til hvordan!
Hvordan praktiserer du din organisasjons eller dine personlige verdier ?

Plutselig kommer jeg med en refleksjon på en av de andre verdiene - følg gjerne med på det.

God helg.

Back to work

Da er jeg tilbake i hverdagsrutinene igjen. Startet på arbeid mandag og har brukt dagene til å komme i gang, gå gjennom eposter, få oversikten igjen, ja dere vet rutina.

Det blir 2 rolige uker her, frem til alle er på plass. Da starter vi opp med faste møter, reiser, samlinger. Jeg tenker å bruke ukene godt, til planlegging og til faglig ajourføring. Jeg er i gang med å sjekke ut det nye forskriftsheftet, samtidig som jeg leser den nye HR boka. I tillegg oppdaterer jeg vårt årshjul og oppdaterer meg på leveranser for avdelingen for høsten. Allerede ser jeg at det tegner til å bli hektisk. Da er det viktig at vi finner balansen mellom jobb og fritid. Får nok utfordringer på jobb og at vi selv skaper rom for hvile og aktivitet på fritida som også gir energi.

Til sammen så gleder jeg meg til høstens aktiviteter. Det blir en spennende tid for oss her i Alta.

Kollegastøtte - peersupport

Vi har hatt 2 dagers ledersamling. 2 dager fulle av diskusjoner, refleksjoner, utprøving av tanker og praksis. Jeg sitter igjen med mange tanker og innspill.

Et av disse er peer support, eller på norsk: kollegastøtte. En støtte du får fra en kollega, gjerne en på samme nivå som deg. Der kan du teste ut tankene og praksisen din. Få tilbakemelding fra en kollega, som kanskje har prøvd dette tidligere. Som kan ha hørt om det. I alle fall en som en nysgjerrig på deg og dine tanker, som vil utforske det du bærer akkurat nå.

Det har vi forplikta oss på i min ledergruppe. Det gjør meg stolt og glad - fordi jeg er en del av det. Fordi vi vil noe, noe mer. Fordi vi tåler hverandre bedre enn før. Vi vil hverandre mer og bedre enn før. Det er jeg stolt av - stolt av den ledergruppa jeg har nå. Fordi vi vil. Vi kan. Og vi skal vise at vi skal få det til.

Litt ekstra å lese på, ikke årets, men likevel aktuell. Viser at vi er sterkere rustet med kollegastøtte Forskning 2005

Nytt nummer av reindriftsnytt - ny redaksjon

Nytt nummer av vårt magasin Reindriftsnytt er nå ferdigtrykket. Denne gangen har avdelingen selv hatt redaksjonsansvaret. Det er 3 ledere som har hatt ansvaret, sammen med vår dyktige medarbeider som har mye kompetanse innenfor kommunikasjon.

Jeg er stolt - av at vi leverer et godt magasin. I denne utgaven beskriver vi egen avdelingsledelse, vi forteller om reindriftsavtale, skrantesyke(CWD) og selvstyre samt mye annet. Reindriftsnytt kan også leses elektronisk - håper du tar deg tid til å se på denne utgaven.

Endret rolle for en periode

Nu er jeg der at jeg har fått muligheten til å prøve meg på noe nytt. Jeg undres: hva gjør at jeg får disse mulighetene?
Nå som i tidligere arbeid så blir jeg sett og får muligheter, som jeg enten kan ta eller ikke. Oftest har jeg tatt de. Fordi de tenner et engasjement i meg. Muligheten har vært en sjanse for meg til å prøve meg på nytt og veldig ofte, ukjent område.
Mulighetene har gitt meg mer ansvar, mer arbeid og mer tilfredsstillelse.
Fra 12.mai ble jeg konstituert avdelingsdirektør for avdeling reindrift. En flott og god mulighet. Mulighet til å jobbe mer, å måtte ta mer ansvar, ja det er rett.  Men også en mulighet til å tenke mer strategisk og helhetlig på et overordnet nivå i landbruksdirektotatet.  Mulighet til å jobbe med det alle mine ledere har gitt meg.  Det blir spennende.
Vi vil søke etter vår faste direktør til høsten. Den personen som skal være vår ledestjerne fremover. Inntil da, så skal vår nåværende ledergruppe jobbe så godt vi kan med vårt samfunnsoppdrag, til beste for våre brukere.

Nye muligheter

Ting skal gå i stykker, det betyr lykke. Det er begynnelsen på noe nytt.

Beate Grimsrud

Dette er utsikten fra hotellrommet på Scandic Havet i Bodø! Balsam for sjela :D


Noen ganger må vi bare huske på å nyte de små og nære ting, du vet; de som gir energi! Samle de og kjenne på godfølelse.

I dag besøker ledergruppa vår Fylkesmannen i Nordland sine folk som jobber med reindrift - blir en spennende dag. God tirsdag!

Å endre - og å huske på hvorfor

Jeg synes det er spennende å være i endring - jeg liker å finne ut av nye ting. Innimellom ser jeg meg likevel tilbake - sjekker ut og reflekterer over det jeg har vært med på tidligere.
I dag har jeg sett på et utviklingsarbeid fra jeg var leder i Skatt nord Alta. Min gruppe lagde en diktsamling - som ble trykket i få eksemplarer. Jeg har med meg ett eksemplar videre,
For å huske på:

Endring

Modning

Teste ut grenser

Prøve noe nytt

Reflektere over det som er

Vi jobba med kultur - noe som er en viktig del av arbeidet i Lean. Det er en treningssak å jobbe med kultur - å snakke om kultur. Som en del av arbeidet lagde vi Haikudikt. For meg var det stort da vi lagde dikt - både i prosessen og når vi så det ferdige resultatet. Det er ikke bare gode ting, også noen kritiske dikt ble laget. Det viktigste for meg, var at alle deltok - alle var med. Ingen motstand, spør du? Jovisst var det motstand - og det er bra - det er positivt. Å godta motstand, gjør at den kommer til overflata. Da kan vi som er ledere også forholde oss til den. Jeg synes i alle fall det er vanskelig å forholde seg til noe som er fordekt, så jeg ønsker all informasjon velkommen. Fordi jeg tror vi kan si det meste, det meste handler om måten vi sier det på.

 

GOD HELG!

Lagt ut med tillatelse fra forfatteren 😊 

Forskjeller fra nord til sør

Da er arbeidsdagene i gang igjen. Etter en flott påskeferie i nord - er jeg nå i Oslo på første jobbreise etter ferien. Først en mimring av påskedager. Det er full vinter i nord. Her ser dere solnedgang på Finnmarksvidda. Tatt første kveld på overnattingstur. Du vet: en sånn tur som lander kropp og sjel, en sånn tur som skaper ro, som gjør at alle store og små bekymringer stagges for en stund.

En uke senere: Oslo - ikke et snefnugg. Vårlig stemning for en nordboer. Ja er bare glad for at jeg har tatt av dunjakke og på med vårkåpa!

 

 

 

 

I dag har jeg lada jobbatterier med gode samtaler. Samtaler om hva jeg er og hvordan jeg kan bli en bedre leder. Sånne samtaler som fordrer dypdykk i egen praksis. Hva gjør jeg og hvorfor gjør jeg akkurat sånn? Jeg kjenner på at det er godt å bli utfordra av dyktige folk - folk som er modige og tør si sin mening. Folk som tør å prate om alle ting. Jeg trenger slike folk! Par av dem finner du her: Lidmi . Hva de gjør - får tanker til å spinne - til å røre seg og får meg til å undres over hva og hvordan jeg vil være. Får meg til å lage mentale bilder av den jeg vil være, sånn at jeg har noe å strekke meg etter.

 

Her strekker jeg meg etter Tigerstadens stemninger - nå skal jeg ut og kjenne på bylufta. Sammenligne den med viddeluft og kjenne på de gode forskjellene!

 

God arbeidsuke ønskes deg :)

Restitusjon - mella slagan

Joda - som leder så vet jeg jo at det skal balanseres mellom arbeid og fritid. I den perioden vi er inne i nå, er den balansen hårfin. Så derfor er tida fra ca 16.30 - 20.30 (minstens våkne tid på ettermiddagen) skjermet fra arbeid.

Da fant vi ut at vi skulle på skitur - det er jo så forfriskende å være ute og lufte kropp og sinn. Ja - virkelig! Vi la ut - min sønn på 11 og meg. Vi bor rett i nærheten av en skiløype og arena som er fantastisk til trening og konkurranser og gjett at den blir brukt til det også.

Etter ca 1,5 km sendte jeg gutten hjem (les: han orka ikke vente på mor lenger). Med friskt mot og full av håp, la Marit Bjørgen-Wannabe (ja meg) ivei. Det finnes likheter mellom Marit og meg: vi er begge mødre, glad i frisk luft, fulle av optimisme... ja nok om det.

Det hendte nok underveis at jeg tenkte at dette går kanskje ikke SÅ fort, og det varte ikke lenge før jeg ble forbikjørt. 2 sprekinger - heldigvis langt yngre enn meg - skøyta ivei. Forundrer meg over disse skøytere på ski. Skøyting er altså ikke skøyting lenger - neida hvis en skal fremstå som en fullverdig skiløper så må man beherske mer enn en halvgod klassisk gange. MEN: jeg lot meg ikke stoppe og "peisa på". Inntil jeg atter en gang ble tatt igjen - av et par- som suste (skøyta!) forbi med et muntert Heihei mens de hørte på musikk. Kanskje man går fortere med musikk på øret? var min undring.

På turen ble jeg forbiskøyta enda 2-3 ganger - mista tellinga. På slutten av løypa (6km lang) var nakken stiv og beina som blylodd - da kom jaggu meg en kar i klassisk stil - han STAKA forbi meg - ja du leste rett- kun ved hjelp av armkraft. Mens jeg kjempa i vei med bruk av all kraft legger, lår og armer kunne gi, prøvde til og med å skyte meg frem på et vis, men alt var forgjeves - han forsvant som et olja lyn.

Noget mismodig og med langt mindre energi, og fast bestemt på å fullføre veien hjem, forsøkte jeg med en fartsøkning. Noe som resulterte i at jeg hadde skilpaddefart forbi stadion, der en blanda gjeng av barn og spreke foreldre selvsagt var i full trening. Smøg meg forbi - forsøkte å holde ryggen rett - aner ikke det gikk ann å lure det gjenget der, lurte antakelig mest meg selv...

Nå sitter jeg her og undrer på enda mer: Kan det være at min form for restitusjon for å bygge balanse mellom jobb og fritid, egentlig er å ligge på en solseng og vifte med tærne? ?

Reintelling - en del av vår hverdag

 

 

 

 

På mandag var vi på reintelling. Hvorfor? Som nasjonalt forvaltningsorganisasjon skal vi i samarbeid med fylkesmannen sørge for at offentlig telling gjennomføres. For å få et bedre bilde av hvordan telling gjennomføres i Vest-Finnmark så kjørte vi til Šuoššjavre for å være med på telling.

Sammen med 2 medarbeidere har jeg hatt en flott dag der vi fikk bedre innsikt. Det har en annen verdi å se telling gjennomført i praksis enn bare på papiret.

Vi fikk se hvordan telling organiseres, hvordan den praktiskt gjennomføres. Det var også givende å snakke med reindriftsutøvere på deres hjemmebane. Vi fikk med oss gode refleksjoner og synspunkter fra dem. Fylkesmannen i Finnmark sine medarbeidere tok godt vare på oss og sørga for skyss til og fra hovedvei til gjerdet.

 

 

Fornøyde byråkrater på feltoppdrag

Støtte oss damer i mellom :D

Jeg har hatt gode dager i mars i Oslo. Har fått møte flotte damer - sterke damer - modige damer. Det er godt å møte disse uredde damene. Jeg trenger å møte de, diskutere stort og smått - få ærlige tilbakemeldinger.

Takk til dere og andre jeg møtte på denne reisa - både damer og menn - Dere er bare supre!




Gode, morsomme, vakre Ellen og meg på She Conference 2017

Kunnskapsrike Marny og meg reflekterer sammen

p.s. Ser dere diplomet mellom Marny og meg? Det var litt langt borte, men jeg har nå fått diplom som bevis for at jeg er sertifisert Black belt`er i Lean - og er stolt av det !

Prøver og prøver og prøver

Ja vi prøver - gjør vi ikke?
Tror at vi alle prøver å få til hverdag så godt vi kan, med den ballasten vi har med oss.
Ta dagen i dag:
                              Jeg kom til hotellet - Scandic ved Jernbanetorget og annonserte med stor selvsikkerhet at jeg skal bo her i 2 dager! Men resepsjonisten fant ingen booking. Ante ugler i mosen og måtte slippe koffert og veske, finne frem telefonen og  Berg-Hansen-appen. Der blir man selvfølgelig logga ut etter ei tid med inaktivitet. Passordet? Ante selvsagt ingenting om det, men hadde vært borti den sorten før, så klok av skade så hadde jeg lagra passordet på notat på telefonen. Da var det bare å finne frem til riktig notat - ja for  jeg har mange notat, for har så mange viktige ting å huske på, må du skjønne. "Æ må bare finne frem til passord og alt", forklarte jeg til resepsjonisten. Han var hyggelig som få og sa at det var ingen hast for han skulle ingen steder før kl 23. :) jojo, men lover at jeg ikke skal være her så lenge. Nåvel, sa han, det er lov å prøve seg. Og mer skal det ikke til før jeg følte at jeg var sett og hørt mer enn forventa. Da jeg fant ut at jeg skulle på Scandic Karl Johan så var det med litt vemod at jeg traska derfra med pakkenellikene i hendene.

Men: prøver så godt jeg kan. Og er som dere ser vel plassert på riktig hotell.


I morgen er det Sheconference på Folketeateret. Gleder meg - skal dit sammen med ei god venninne, nemlig Ho Ellen! Jeg ble ikke en av finalistene  Årets Leder. Jeg trøster meg med at jeg som nominert blant 43 kandidater er i godt selskap lell. Og skal feire den nominasjonen!

Så tilslutt: I morgen er jo selve 8.mars - kvinnedagen. Jeg har lest flere innlegg ang kvinner, menn og likestilling. Det er fortsatt mange steg igjen til vi har likevstilling og i den anledning har jeg lyst til å vise til et innlegg fra Kadra. Jeg synes hun tar opp viktige perspektiver: Kadras 8.mars innlegg

Nominert til årets leder!

Tenk:

Noen i mitt nettverk har nominert meg til årets leder!

Det er jo helt fantastisk og uvirkelig at noen faktisk har tenkt på det, sett meg.

Det starta med at jeg fikk en epost fra She Conference  der jeg fikk informasjon om nominasjonen. Der kunne jeg også få kjøpe rabatterte billetter - bare å trykke på en lenke her. Ja sikkert tenkte jeg. Trykker aldri på noe uten at jeg vet at dette er sikkert. Og være nominert til årets leder hørtes altfor uvirkelig ut til å være sant. Dette må være spam - tenkte jeg. Jeg leste likevel gjennom eposten - joda forfengeligheten blomstrer og lever - kanskje det var noe i det....
Det endte med at jeg måtte Google Sheconference og finne utav dette og jammen er ikke dette sant! Jeg er faktisk nominert til årets leder - på ordentlig !

Etter en samtale med juryens leder så fikk jeg vite at det er 43 personer som er nominert. De vil plukke ut 5 kandidater til dybdeintervjuer. Så plukkes vinneren ut deretter.
Vinnersjansene? Klart jeg gjerne vil vinne!
Det er også sagt : For å vinne må du forvente å vinne (Richard Bach). Så derfor: Jeg har allerede vunnet en nominasjon - vunnet å bli sett - vunnet at noen faktisk legger merke til det jeg gjør.

Helt tilfeldig så er jeg i Oslo dagen før, så nå utvides oppholdet for å være med på prisutdeling som skjer i Folketeateret på kvinnedagen, 8.mars. Dette gleder jeg meg til og vinner jeg - ja da vet jeg ikke hvordan jeg vil reagere. Vinner jeg ikke - så vet jeg at noen uansett synes jeg gjør en god jobb.

http://www.google.no/url?sa=i&rct=j&q=&esrc=s&source=images&cd=&cad=rja&uact=8&ved=0ahUKEwiWv6HO55zSAhUC1iwKHUlxACMQjhwIBQ&url=http%3A%2F%2Fwww.slideshare.net%2FTrudeBjnes%2Fall-you-lead-is-love-slideshare-av-presentasjon-modellering-gode-ledere-har-noe-eget-ved-seg-del-012015&bvm=bv.147448319,d.bGg&psig=AFQjCNH4dJHzerQu_CxIh7cyg-myW-mKzw&ust=1487615970697060

Å stå eller å gå: å være i bevegelse...

Alt til sin tid - så også med å stå eller å gå.
For meg er det viktig å være i bevegelse. Det gjelder både fysisk og psykisk. Hva mener jeg med det?
Den psykiske bevegelsen får jeg ved å være sammen med andre, samarbeide, lese, lære med nye ting. I jobben er vi i konstant bevegelse - vi skal utvikle oss, fornye, endre og det samtidig som vi tar vare på det som er bra. I en tid med høye krav til leveranse med god nok kvalitet så står utfordringene i kø. Hvordan håndterer jeg køen og utfordringene - uten å bli stresset eller sliten?

Jeg sorterer og prioriterer - jeg prioriterer fysisk bevegelse for være best mulig meg. Hvorfor?
Tidligere har jeg ikke vært fysisk aktiv sammenhengende over tid. Jeg har ikke funnet tid til det - har ikke tenkt at det har så mye å si. Har villet så mye og da nedprioriterte jeg trening.

Til min 40 årsdag i 2012 fikk jeg 20 timer med personlig trener av to venner. Det var starten på en ny opplevelse og erfaring. Gjennom å bli pusha til å trene og utfordre min fysiske form så har jeg blitt bedre kjent med meg selv. Blitt kjent med meg selv på en ny måte. Jeg har fortsatt ikke funnet mitt fysiske treningsgen. Jeg må fortsatt pushe meg selv for å trene fysisk. Det som er forskjellen fra tidligere er at jeg vet jeg kan - jeg kan mer enn jeg tror. Å trene minst 1 gang i uka så jeg blir svett og sliten, har vært mitt mål de siste 4,5 årene. At det blir mer enn 1 gang, er en bonus. Det er å holde dette gående som er målet.

Hva er gevinsten?

Gevinsten for meg er at jeg er bedre rustet til å tåle utfordringer - både de på jobb og de i fritida. Jeg har pusha meg selv til å tåle mer. Den fysiske formen er bedre og den mentale formen er bedre. Det er hovedårsaken til at jeg fortsetter å være i bevegelse.

Litt mer om fordeler ved å være fysisk aktiv:  Derfor gjør fysisk aktivitet deg bedre på jobben

Feiring av samefolkets dag 2017

 

 

 

Vi feirer !

 

Hva feires? I år er det 100 år siden samene var samlet til møte om samiske saker i Trondheim. Du kan lese om arrangemnetet på Tråante 2017

 

 

Logo for året:

I går var Samefolkets dag. Det var stort arrangement på torget. Mange koftekledde mennesker fra store deler av Sápmi. Årsaken til at jeg får være med på disse arrangementene, er min jobb i Landbrukdsdirektoratet. Vr seksjon er sekretariat for Reindriftsstyret og for Klagenemnda for (rein)merkesaker. Arbeidsoppgavene har ført oss til Tråante (sør-samisk for Trondheim).

 

Glimt fra feiring av 6.februar 2017:

 

 

I dag, 7.februar, starter Samhandlingskonferansen. Sjekk gjerne ut programmet. En konferanse som er et samarbeid mellom Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) og Landbruksdirektoratet. Over 300 deltakere viser at dette er en viktig møteplass for næring og forvaltning. Statsråd Dale holder på med innledning. Dagen i dag er viet til arealutfordringer. I morgen står rovdyrutfordringer på programmet. Begge deler er viktige tema i ei lita næring med behov for store areal og nomadedrift. Det er også viktig at vi i forvaltninga er tilstede, ser, hører, lytter og bygger relasjoner. Jeg gleder meg til nytt påfyll og nye bekjentskaper.

 

 

Å søke hjem

Å søke hjem - å finne den trygge havn. Det er godt å kjenne på at jeg har en plass å lande når livet tetner til. Det er viktig at vi har en plass der vi føler at det er godt å søke ly - et hjem.



Hvor finnes dette hjemmet? Hos meg finner jeg den hjemme hos meg selv. Hjem er også min familie - en latterfylt, høyrøstet gjeng som stiller opp 24/7. Det er godt å vite.

www.mookiesgifts.com

Har vi et hjem på jobb?

 

Hvem skal være hjemmet?

 

Det kan være gruppa di. Mange av oss tilhører flere grupper. For meg er det både i seksjonen og i ledergruppa. I seksjonen er jeg lederen, den som skal lede ann og være forbilde, ha kontrollen og følge opp.  I ledergruppa er jeg medarbeider, lederkollega på samme tid.

Hjem - kan være et sted for avslapning og kos, rolige, late dager. Et hjem i privathjemmet.

Hjem - kan også være et sted for utblåsning, for refleksjoner, utvikling og støtte. Et hjem i arbeidshjemmet.

For meg er begge viktig og det ene utelukker ikke det andre. Jeg tenker på hvordan jeg er med å skaper slike hjem for andre. Jeg tenker på hvordan jeg ønsker å påvirke slike hjem og om min oppførsel fremmer følelsen av å høre til. Jeg forsøker å kjenne på følelsen av når jeg føler at jeg lykkes med å få andre å høre til og når jeg ikke gjør det. Hvorfor jeg gjør det? Hvis jeg skal klare å gjenkjenne og utvikle egenskapen med å få andre til å føle tilhørighet, så mener jeg at jeg må bli kjent med meg selv. Bli kjent med meg slik at jeg vet  hvilken virkning jeg har på andre! Det er spennende arbeid, krevende, tar tid og utfordrer noen grenser i meg. Samtidig gir det meg mulighet til å påvirke mine dager på godt og på vondt - slik at jeg kan ta bevisste valg på hvor og hvordan jeg vil påvirke.


Hvordan vil DU påvirke - akkurat nå - med akkurat de du har rundt deg?

http://www.psykolog.com/slik-lar-vi-oss-pavirke-uten-at-vi-vet-det/

GOD HELG 😎

Høytpresterende eller høytpresserende team?

Godt nytt år!

På årets første arbeidsdag for byråkrater flest, så passer det godt med noen refleksjoner.
I året som gikk så har vår ledergruppe vært gjennom et lederprogram der vi har blitt utfordret på en rekke ting. En av de tingene vi er utfordret på eller til, er å bestrebe oss på å være et høytpresterende team. Tanken baseres i dette tilfelle på Patrick Lencioni`s teori om lederskap. Vi har lært at det er 5 dysfunksjoner som hindrer oss i å være høytpresterende.
Bilde er tatt fra boka : "The five dysfunctions of a team".

Å det grunnleggende er:
                                           Manglende tillit
Deretter redsel for konflikter, manglende forpliktelse til ledergruppa, vi unngår å ansvarliggjøre hverandre for den standard vi er enig om og tilslutt at vi er uoppmerksom på resultater.

Mulig at det ikke er en bombe, men utfordrer vi hverandre på det - tør vi det? Jeg opplever at vi har turt å utfordre hverandre på det. Noe som ikke automatisk gjør ting bedre, men etter min mening er med å bygger opp. Tør vi si  fra, tør vi utfordre, VIL vi det? Noen ganger vil vi det kanskje ikke, uten at det behøver å være destruktivt.

Jeg tror i alle fall at dersom JEG ønsker å være medlem i et høytpresterende team, så må JEG tørre å kjenne på det vanskelige i å være tilstede, å utfordre og gi av meg selv. Om jeg ikke gjør dette, så er det også et valg jeg tar for meg og for ledergruppa jeg er med i. Da tror jeg at vi i stedet for kan bli medlemmer i et høytpresserende team. I et team med mye press, mye oppgaver og mangel på tid, med mangel på støtte fra mine kolleger.
Så da velger jeg å fortsette å utfordre, for å støtte, for å være en god kollega og en så god leder jeg kan.

Mitt nyttårsforsett er derfor å gjøre en god gjerning hver dag: I ord eller i handling. Jeg skal skrive opp den tingen hver dag, for å minne meg selv på alle de gode ting jeg velger å si eller gjøre. I går valgte jeg å måke parkeringsplassen og veien til inngangsdøra til min leieboer som har vært borte hele jula. Ikke for at jeg må, bare for at jeg vil. Vil utgjøre en liten forskjell for noen. Hva velger du i 2017?