Restitusjon - mella slagan

Joda - som leder så vet jeg jo at det skal balanseres mellom arbeid og fritid. I den perioden vi er inne i nå, er den balansen hårfin. Så derfor er tida fra ca 16.30 - 20.30 (minstens våkne tid på ettermiddagen) skjermet fra arbeid.

Da fant vi ut at vi skulle på skitur - det er jo så forfriskende å være ute og lufte kropp og sinn. Ja - virkelig! Vi la ut - min sønn på 11 og meg. Vi bor rett i nærheten av en skiløype og arena som er fantastisk til trening og konkurranser og gjett at den blir brukt til det også.

Etter ca 1,5 km sendte jeg gutten hjem (les: han orka ikke vente på mor lenger). Med friskt mot og full av håp, la Marit Bjørgen-Wannabe (ja meg) ivei. Det finnes likheter mellom Marit og meg: vi er begge mødre, glad i frisk luft, fulle av optimisme... ja nok om det.

Det hendte nok underveis at jeg tenkte at dette går kanskje ikke SÅ fort, og det varte ikke lenge før jeg ble forbikjørt. 2 sprekinger - heldigvis langt yngre enn meg - skøyta ivei. Forundrer meg over disse skøytere på ski. Skøyting er altså ikke skøyting lenger - neida hvis en skal fremstå som en fullverdig skiløper så må man beherske mer enn en halvgod klassisk gange. MEN: jeg lot meg ikke stoppe og "peisa på". Inntil jeg atter en gang ble tatt igjen - av et par- som suste (skøyta!) forbi med et muntert Heihei mens de hørte på musikk. Kanskje man går fortere med musikk på øret? var min undring.

På turen ble jeg forbiskøyta enda 2-3 ganger - mista tellinga. På slutten av løypa (6km lang) var nakken stiv og beina som blylodd - da kom jaggu meg en kar i klassisk stil - han STAKA forbi meg - ja du leste rett- kun ved hjelp av armkraft. Mens jeg kjempa i vei med bruk av all kraft legger, lår og armer kunne gi, prøvde til og med å skyte meg frem på et vis, men alt var forgjeves - han forsvant som et olja lyn.

Noget mismodig og med langt mindre energi, og fast bestemt på å fullføre veien hjem, forsøkte jeg med en fartsøkning. Noe som resulterte i at jeg hadde skilpaddefart forbi stadion, der en blanda gjeng av barn og spreke foreldre selvsagt var i full trening. Smøg meg forbi - forsøkte å holde ryggen rett - aner ikke det gikk ann å lure det gjenget der, lurte antakelig mest meg selv...

Nå sitter jeg her og undrer på enda mer: Kan det være at min form for restitusjon for å bygge balanse mellom jobb og fritid, egentlig er å ligge på en solseng og vifte med tærne? ?

Reintelling - en del av vår hverdag

 

 

 

 

På mandag var vi på reintelling. Hvorfor? Som nasjonalt forvaltningsorganisasjon skal vi i samarbeid med fylkesmannen sørge for at offentlig telling gjennomføres. For å få et bedre bilde av hvordan telling gjennomføres i Vest-Finnmark så kjørte vi til Šuoššjavre for å være med på telling.

Sammen med 2 medarbeidere har jeg hatt en flott dag der vi fikk bedre innsikt. Det har en annen verdi å se telling gjennomført i praksis enn bare på papiret.

Vi fikk se hvordan telling organiseres, hvordan den praktiskt gjennomføres. Det var også givende å snakke med reindriftsutøvere på deres hjemmebane. Vi fikk med oss gode refleksjoner og synspunkter fra dem. Fylkesmannen i Finnmark sine medarbeidere tok godt vare på oss og sørga for skyss til og fra hovedvei til gjerdet.

 

 

Fornøyde byråkrater på feltoppdrag

Støtte oss damer i mellom :D

Jeg har hatt gode dager i mars i Oslo. Har fått møte flotte damer - sterke damer - modige damer. Det er godt å møte disse uredde damene. Jeg trenger å møte de, diskutere stort og smått - få ærlige tilbakemeldinger.

Takk til dere og andre jeg møtte på denne reisa - både damer og menn - Dere er bare supre!




Gode, morsomme, vakre Ellen og meg på She Conference 2017

Kunnskapsrike Marny og meg reflekterer sammen

p.s. Ser dere diplomet mellom Marny og meg? Det var litt langt borte, men jeg har nå fått diplom som bevis for at jeg er sertifisert Black belt`er i Lean - og er stolt av det !

Prøver og prøver og prøver

Ja vi prøver - gjør vi ikke?
Tror at vi alle prøver å få til hverdag så godt vi kan, med den ballasten vi har med oss.
Ta dagen i dag:
                              Jeg kom til hotellet - Scandic ved Jernbanetorget og annonserte med stor selvsikkerhet at jeg skal bo her i 2 dager! Men resepsjonisten fant ingen booking. Ante ugler i mosen og måtte slippe koffert og veske, finne frem telefonen og  Berg-Hansen-appen. Der blir man selvfølgelig logga ut etter ei tid med inaktivitet. Passordet? Ante selvsagt ingenting om det, men hadde vært borti den sorten før, så klok av skade så hadde jeg lagra passordet på notat på telefonen. Da var det bare å finne frem til riktig notat - ja for  jeg har mange notat, for har så mange viktige ting å huske på, må du skjønne. "Æ må bare finne frem til passord og alt", forklarte jeg til resepsjonisten. Han var hyggelig som få og sa at det var ingen hast for han skulle ingen steder før kl 23. :) jojo, men lover at jeg ikke skal være her så lenge. Nåvel, sa han, det er lov å prøve seg. Og mer skal det ikke til før jeg følte at jeg var sett og hørt mer enn forventa. Da jeg fant ut at jeg skulle på Scandic Karl Johan så var det med litt vemod at jeg traska derfra med pakkenellikene i hendene.

Men: prøver så godt jeg kan. Og er som dere ser vel plassert på riktig hotell.


I morgen er det Sheconference på Folketeateret. Gleder meg - skal dit sammen med ei god venninne, nemlig Ho Ellen! Jeg ble ikke en av finalistene  Årets Leder. Jeg trøster meg med at jeg som nominert blant 43 kandidater er i godt selskap lell. Og skal feire den nominasjonen!

Så tilslutt: I morgen er jo selve 8.mars - kvinnedagen. Jeg har lest flere innlegg ang kvinner, menn og likestilling. Det er fortsatt mange steg igjen til vi har likevstilling og i den anledning har jeg lyst til å vise til et innlegg fra Kadra. Jeg synes hun tar opp viktige perspektiver: Kadras 8.mars innlegg